Forskningen i ResiTrans
Senter for et resilient transportsystem (ResiTrans) utforsker hvordan klimaendringer, digitalisering og energiskifte til et lavutslippssamfunn påvirker transportsystemet,og hvordan vi kan gjøre det mer robust.

Forskningen er organisert i fem arbeidspakker (WP-er) som hver ser på én kritisk dimensjon av transportresiliens, fra klimarisiko til cybersikkerhet og beredskap.
Klimarisiko og tilpasning (WP1)
Ekstremvær og naturfarer som flom og skred rammer transportnettet stadig oftere. Denne arbeidspakken utvikler metoder for å forstå hvordan ulike farer virker sammen – og hvordan vi kan planlegge smartere tiltak.
Forskerne lager modeller for sammenfallende hendelser vurderer sårbarhet i vei, bane og havner, og foreslår strategier for klimatilpasning fram mot 2050. Målet er å gjøre planleggingen mer kunnskapsbasert og risikoinformert.
WP1 ledes av Norges Geotekniske Institutt (NGI) og CICERO - Senter for klimaforskning
Digital trygghet og cybersikkerhet (WP2)
Digitaliseringen av transportsektoren øker effektiviteten,men også risikoen. WP2 ser på hvordan datasystemer, sensorer og kommunikasjon kan beskyttes mot angrep og feil.
Forskerne utvikler en modenhetsmodell for cybersikkerhet i transportinfrastruktur, og ser på hvordan digital og fysisk informasjon kan integreres for bedre beslutningsstøtte. Målet er å gjøre sektoren mer robust mot digitale forstyrrelser.
WP2 ledes av Norsk Regnesentral (NR)
Elektrifisering og energisikkerhet (WP3)
Når transporten blir fossilfri, øker avhengigheten av stabil energiforsyning. Denne arbeidspakken undersøker hvordan elektrifisering påvirkes av klimaendringer og teknologisk usikkerhet.
Forskerne ser på scenarier for hvordan ekstremvær, klimaendringer og energiutveksling kan påvirke transportens pålitelighet,og foreslår tiltak som sikrer strømforsyning også under press.
WP3 ledes av Institutt for energiteknikk (IFR)
Avansert overvåking og forebyggende vedlikehold (WP4)
Hva om vi kunne se svakheter i infrastrukturen før de viser seg på overflaten? WP4 undersøker hvordan nye datakilder kan gjøre nettopp det. Sensorer, satellitter og kontinuerlig datainnsamling åpner for å oppdage små bevegelser og endringer lenge før de utvikler seg til skader.
Forskerne tester og validerer teknologi som InSAR (satellittmålinger som registrerer mikroskopiske bevegelser i bakken over tid), togkameraer og fiberoptiske målinger (DAS) for forebyggende vedlikehold.
Ved å kombinere sanntidsdata med geologisk og meteorologisk kunnskap utvikles metoder for dynamisk risikovurdering, et viktig steg mot mer målrettet vedlikehold og beredskap.
WP4 ledes av Norges Geotekniske Institutt (NGI)
Kriseberedskap og stresstesting (WP5)
Hva skjer når hele transportsystemet settes på prøve? Denne arbeidspakken utvikler scenarier og modeller for å stressteste infrastrukturen – både fysisk og organisatorisk.
Forskerne analyserer hvordan hendelser som ekstremvær, strømbrudd eller cyberangrep kan forplante seg mellom sektorer, og hvordan beredskapsplaner kan forbedres. Målet er raskere gjenoppretting og bedre koordinert krisehåndtering.
WP5 ledes av OsloMET
Ledelse og formidling (WP0 og WP6)
ResiTrans ledes av Norges Geotekniske Institutt (NGI), som koordinerer forskningsaktivitetene og sørger for tett samarbeid mellom alle partnere.
Senteret skal ikke bare utvikle ny kunnskap, men også sørge for at kunnskapen tas i bruk. Derfor har formidling, samproduksjon og dialog med brukerpartnere en sentral plass i arbeidet. Denne kapasitetsbyggingen ledes av CICERO i samarbeid med NGI.
Forskningsresultatene formidles både vitenskapelig og populærvitenskapelig gjennom rapporter, webinarer, konferanser, artikler og kortfattede faktaark. Senteret samarbeider også med de to andre nasjonale transportsentrene for å sikre samordning og gjensidig læring.
Målet er å gjøre ResiTrans til et levende kunnskapssenter,der forskere, myndigheter og samfunn sammen bygger et mer robust transportsystem for framtiden.
WP6 ledes av CICERO - Senter for klimaforskning og Norges Geotekniske Institutt (NGI)